nynorsk » engelsk US | 53 [femtitre] | Butikkar

53 [fifty-three] Shops

Vi leitar etter ein sportsbutikk.	We’re looking for a sports shop.
Vi leitar etter ein slaktarbutikk.	We’re looking for a butcher shop.
Vi leitar etter eit apotek.	We’re looking for a pharmacy / drugstore (am.).
Vi skal nemleg kjøpe ein fotball.	We want to buy a football.
Vi skal nemleg kjøpe salami.	We want to buy salami.
Vi skal nemleg kjøpe medisinar.	We want to buy medicine.
Vi leitar etter ein sportsbutikk for å kjøpe ein fotball.	We’re looking for a sports shop to buy a football.
Vi leitar etter ein slaktarbutikk for å kjøpe salami.	We’re looking for a butcher shop to buy salami.
Vi leitar etter eit apotek for å kjøpe medisinar.	We’re looking for a drugstore to buy medicine.
Eg leitar etter ein gullsmed.	I’m looking for a jeweller / jeweler (am.).
Eg leitar etter ein fotobutikk.	I’m looking for a photo equipment store.
Eg leitar etter eit konditori.	I’m looking for a confectionery.
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ein ring.	I actually plan to buy a ring.
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ein film.	I actually plan to buy a roll of film.
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ei blautkake.	I actually plan to buy a cake.
Eg leitar etter ein gullsmed for å kjøpe ein ring.	I’m looking for a jeweler to buy a ring.
Eg leitar etter ein fotobutikk for å kjøpe ein film.	I’m looking for a photo shop to buy a roll of film.
Eg leitar etter eit konditori for å kjøpe ei blautkake.	I’m looking for a confectionery to buy a cake.

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?