nynorsk » italiensk | 61 [sekstiein / ein og seksti] | Ordenstal

61 [sessantuno] Numeri ordinali

Den fyrste månaden er januar.	Il primo mese è gennaio.
Den andre månaden er februar.	Il secondo mese è febbraio.
Den tredje månaden er mars.	Il terzo mese è marzo.
Den fjerde månaden er april.	Il quarto mese è aprile.
Den femte månaden er mai.	Il quinto mese è maggio.
Den sjette månaden er juni.	Il sesto mese è giugno.
Seks månader er eit halvt år.	Sei mesi sono mezzo anno.
Januar, februar, mars,	Gennaio, febbraio, marzo,
april, mai og juni.	aprile, maggio e giugno.
Den sjuande månaden er juli.	Il settimo mese è luglio.
Den åttande månaden er august.	L’ottavo mese è agosto.
Den niande månaden er september.	Il nono mese è settembre.
Den tiande månaden er oktober.	Il decimo mese è ottobre.
Den ellevte månaden er november.	L’undicesimo mese è novembre.
Den tolvte månaden er desember.	Il dodicesimo mese è dicembre.
Tolv månader er eitt år.	Un anno ha dodici mesi.
Juli, august, september,	Luglio, agosto, settembre,
oktober, november og desember.	ottobre, novembre e dicembre.

Kroppen reagerer på språk!

Vi handsamar språk i hjernen. Når vil høyrer eller les, er hjernen aktiv. Det kan vi måle på ulike måtar. Men det er ikkje berre hjernen som reagerer på språklege stimuli. Nye studiar viser at språket aktiverer kroppen vår. Kroppen vår arbeider når han høyrer eller les visse ord. Det er fyrst og fremst ord som skildrar kroppsreaksjonar. Ordet ‘smile’ er eit godt døme på det. Når vi les ordet, rører vi på smilemusklane. Negative ord kan òg ha ein målbar effekt. Eit døme er ordet ‘smerte’. Kroppen vår viser ein smertereaksjon når vil les dette ordet. Du kan seie at vi imiterer det vi les eller høyrer. Di meir levande språket er, di meir tydelegare reagerer vi på det. Ei presis skildring fører til ein sterk reaksjon. Kroppsaktiviteten vart målt i ein studie. Forsøkspersonane fekk sjå ulike ord. Det var positive og negative ord. Mimikken til forsøkspersonane endra seg under testen. Rørslene til munnen og panna endra seg. Det viser at språket har ein sterk verknad på oss. Ord er meir enn eit kommunikasjonsmiddel. Hjernen vår omset språk til kroppsspråk. Nøyaktig korleis det fungerer, er ikkje forska på enno. Det kan hende funna i studien vil få konsekvensar. Medisinarar drøftar korleis dei best skal behandle pasientar. Fordi mange sjuke menneske må ha lang behandling. Og då blir det prata mykje...