nynorsk » koreansk | 71 [syttiein] | ville noko 2

71 [일흔하나] 뭘 원해요

71 [ilheunhana] mwol wonhaeyo

Kva vil de?	당신은 뭘 하기를 원해요?; dangsin-eun mwol hagileul wonhaeyo?
Vil de spele fotball?	당신은 축구하기를 원해요?; dangsin-eun chugguhagileul wonhaeyo?
Vil de besøkje vener?	당신은 친구를 방문하기를 원해요?; dangsin-eun chinguleul bangmunhagileul wonhaeyo?
ville	원해요; wonhaeyo
Eg vil ikkje kome for seint.	저는 늦게 도착하는 것을 원하지 않아요.; jeoneun neujge dochaghaneun geos-eul wonhaji anh-ayo.
Eg vil ikkje gå dit.	저는 거기 가는 것을 원하지 않아요.; jeoneun geogi ganeun geos-eul wonhaji anh-ayo.
Eg vil gå heim.	저는 집에 가기를 원해요.; jeoneun jib-e gagileul wonhaeyo.
Eg vil bli heime.	저는 집에 있기를 원해요.; jeoneun jib-e issgileul wonhaeyo.
Eg vil vere åleine.	저는 혼자 있기를 원해요.; jeoneun honja issgileul wonhaeyo.
Vil du bli her?	당신은 여기서 있기를 원해요?; dangsin-eun yeogiseo issgileul wonhaeyo?
Vil du ete her?	당신은 여기서 먹기를 원해요?; dangsin-eun yeogiseo meoggileul wonhaeyo?
Vil du sove her?	당신은 여기서 자기를 원해요?; dangsin-eun yeogiseo jagileul wonhaeyo?
Vil du køyre i morgon?	당신은 내일 출발하는 것을 원해요?; dangsin-eun naeil chulbalhaneun geos-eul wonhaeyo?
Vil du bli til i morgon?	당신은 내일까지 있기를 원해요?; dangsin-eun naeilkkaji issgileul wonhaeyo?
Vil du betale rekninga i morgon?	당신은 청구서를 내일에서야 지불하기를 원해요?; dangsin-eun cheong-guseoleul naeil-eseoya jibulhagileul wonhaeyo?
Vil de på diskotek?	디스코장에 가기를 원해요?; diseukojang-e gagileul wonhaeyo?
Vil de på kino?	영화관에 가기를 원해요?; yeonghwagwan-e gagileul wonhaeyo?
Vil de på kafe?	카페에 가기를 원해요?; kapee gagileul wonhaeyo?

Korleis hjernen lærer nye ord

Når vi lærer nye ord, lagrar hjernen vår nytt innhald. Læringa verkar rett nok berre ved konstant repetisjon. Kor godt hjernen vår lagrar ord, kjem an på fleire faktorar. Det viktigaste er at vi går gjennom ordforrådet med jamne mellomrom. Berre dei orda vi les eller skriv ofte, blir lagra. Du kan seie at desse orda blir arkivert som eit bilete. Dette prinsippet gjeld like mykje hjå aper. Aper kan lære å ‘lese’ ord dersom dei ser dei ofte nok. Sjølv om dei ikkje kan forstå orda, kjenner dei att forma. For å prate eit språk flytande, treng vi mange ord. Difor må ordforrådet vere godt organisert. Fordi minnet vårt fungerer som eit arkiv. For å finne eit ord snøgt, må minnet vite kvar det skal leite. Difor er det betre å lære ord i ein viss kontekst. Slik kan minnet vårt alltid finne den rette ‘mappa’. Men til og med det vi har lært godt, kan gå i gløymeboka. I slike tilfelle går kunnskapen frå det aktive til det passive lageret. Når vi gløymer, frigjer vi oss frå kunnskap vi ikkje treng. Det er slik hjernen lagar plass for nye og viktigare ting. Difor er det viktig at vi aktiverer kunnskapen vår med jamne mellomrom. Det som er i det passive lageret, er ikkje tapt for alltid. Når vi ser eit gløymt ord, hugsar vi det att. Det du har lært ein gong, lærer du snøggare andre gong. Den som vil utvide ordforrådet sitt, må utvide hobbyane sine òg. Fordi kvar einskild av oss har visse interesser. Difor er vi mest opptekne av dei same tinga. Men eit språk har mange ulike ordfelt. Så den som er interessert i politikk, burde òg lesa sportsartiklar no og då!