nynorsk » koreansk | 85 [åttifem] | Spørsmål – fortid 1

85 [여든다섯] 질문들 – 과거형 1

85 [yeodeundaseos] jilmundeul – gwageohyeong 1

Kor mykje har du drukke?	당신은 얼마나 많이 마셨어요?; dangsin-eun eolmana manh-i masyeoss-eoyo?
Kor mykje har du jobba?	당신은 얼마나 많이 일했어요?; dangsin-eun eolmana manh-i ilhaess-eoyo?
Kor mykje skreiv du?	당신은 얼마나 많이 썼어요?; dangsin-eun eolmana manh-i sseoss-eoyo?
Korleis har du sove?	당신은 어떻게 잤어요?; dangsin-eun eotteohge jass-eoyo?
Korleis greidde du prøva?	당신은 어떻게 시험을 통과했어요?; dangsin-eun eotteohge siheom-eul tong-gwahaess-eoyo?
Korleis fann du vegen?	당신은 어떻게 길을 찾았어요?; dangsin-eun eotteohge gil-eul chaj-ass-eoyo?
Kven prata du med?	당신은 누구와 얘기했어요?; dangsin-eun nuguwa yaegihaess-eoyo?
Kven gjorde du avtale med?	당신은 누구와 약속을 잡았어요?; dangsin-eun nuguwa yagsog-eul jab-ass-eoyo?
Kven feira du bursdagen med?	당신은 누구와 당신의 생일을 축하했어요?; dangsin-eun nuguwa dangsin-ui saeng-il-eul chughahaess-eoyo?
Kvar har du vore?	당신은 어디에 있었어요?; dangsin-eun eodie iss-eoss-eoyo?
Kvar har du budd?	당신은 어디에 살았어요?; dangsin-eun eodie sal-ass-eoyo?
Kvar har du arbeidd?	당신은 어디서 일했어요?; dangsin-eun eodiseo ilhaess-eoyo?
Kva har du tilrådd?	당신은 뭘 제안했어요?; dangsin-eun mwol jeanhaess-eoyo?
Kva har du ete?	당신은 뭘 먹었어요?; dangsin-eun mwol meog-eoss-eoyo?
Kva fekk du vite?	당신은 뭘 경험했어요?; dangsin-eun mwol gyeongheomhaess-eoyo?
Kor fort køyrde du?	당신은 얼마나 빨리 운전했어요?; dangsin-eun eolmana ppalli unjeonhaess-eoyo?
Kor lenge har du floge?	당신은 얼마나 오래 날았어요?; dangsin-eun eolmana olae nal-ass-eoyo?
Kor høgt har du hoppa?	당신은 얼마나 높이 뛰어올랐어요?; dangsin-eun eolmana nop-i ttwieoollass-eoyo?

Store bokstavar, store kjensler

I reklame er det mange bilete. Bilete vekkjer interessa vår spesielt. Vi ser på dei lengre og meir konsentrert enn på bokstavar. Difor hugsar vi reklamar med bilete betre. Og bilete kan vekkje sterke kjensler. Hjernen kjenner att bilete særs snøgt. Han veit med ein gong kva han ser på biletet. Bokstavar fungerer annleis enn bilete. Dei er abstrakte teikn. Difor reagerer hjernen vår saktare på bokstavar. Han må fyrst forstå kva ordet tyder. Du kan seie at teikna må omsetjast av språksenteret i hjernen. Men du kan uttrykkje kjensler med bokstavar òg. Teksten må berre vere veldig stor. Studiar viser at store bokstavar har stor verknad. Store bokstavar er ikkje berre lettare å sjå enn små. Dei gjev òg sterkare emosjonelle reaksjonar. Det gjeld både for positive og negative kjensler. Storleiken på ting har alltid vore viktig for menneska. Menneske må reagere fort på farar. Og noko er stort, er det vanlegvis ganske nært! Så det er forståeleg at store bilete gjev sterke reaksjonar. Det er ikkje så klart kvifor vi reagerer på store bokstavar. Bokstavar er eigentleg ikkje eit signal til hjernen. Likevel viser han større aktivitet når han ser større bokstavar. Dette resultatet er særs interessant for forskarar. Det viser kor viktige bokstavane har vorte for oss. På ein eller annan måte har hjernen lært å reagere på skrift...