nynorsk » rumensk | 14 [fjorten] | Farger

14 [paisprezece] Culori

Snøen er kvit.	Zăpada este albă.
Sola er gul.	Soarele este galben.
Appelsinen er oransje.	Portocala este portocalie.
Kirsebæret er raudt.	Cireaşa este roşie.
Himmelen er blå.	Cerul este albastru.
Graset er grønt.	Iarba este verde.
Jorda er brun.	Pământul este maro.
Skyene er grå.	Norul este gri.
Dekka er svarte.	Cauciucurile sunt negre.
Kva farge har snøen Kvit.	Ce culoare are zăpada? Albă.
Kva farge har sola Gul.	Ce culoare are soarele? Galbenă.
Kva farge har appelsinen Oransje.	Ce culoare are portocala? Portocalie.
Kva farge har kirsebæret Raudt.	Ce culoare are cireaşa? Roşie.
Kva farge har himmelen Blå.	Ce culoare are cerul? Albastră.
Kva farge har graset Grønt.	Ce culoare are iarba? Verde.
Kva farge har jorda Brun.	Ce culoare are pământul? Maro.
Kva farge har skyene Grå.	Ce culoare are norul? Gri.
Kva farge har dekka Svart.	Ce culoare au cauciucurile? Neagră.

Læring og kjensler

Vi er glade når vi kan samtale på eit nytt framandspråk. Vi er stolte av oss sjølve og framstega våre. Har vi derimot lite framgang, blir vi sinte eller skuffa. Læring har altså med forskjellige kjensler å gjere. Nye studiar har gjeve interessante resultat. Dei viser at kjensler òg spelar ei stor rolle under læringa. Det er fordi kjenslene påverkar læringsutbytet vårt. For hjernen vår er læring alltid ei oppgåve. Og denne oppgåva vil han løyse. Om hjernen greier å løyse oppgåva, er avhengig av kjenslene våre. Om vi trur at vi kan løyse problemet, har vi god sjølvkjensle. Denne emosjonelle stabiliteten hjelper oss å lære. Positiv tankegang framhevar dermed dei intellektuelle evnene våre. Å lære under stress fungerer derimot mykje dårlegare. Tvil eller sorg hindrar gode resultat. Vi lærer spesielt dårleg når vi er redde. Då greier ikkje hjernen å lagre nytt innhald. Difor er det viktig at vi alltid er motiverte når vi lærer. Så kjensler påverkar læringa. Men læringa påverkar kjenslene òg! Dei hjernestrukturane som handsamar fakta, handsamar òg kjensler. Difor kan læring gjere deg lukkeleg, og den som er lukkeleg, lærer betre. Sjølvsagt er det ikkje alltid moro å lære, det kan vere slitsamt òg. Difor burde vi alltid setje oss små mål. Slik overarbeider vi ikkje hjernen. Og vi er sikre på at vi kan oppfylle forventningane våre. Når vi lukkast, er det ei løn som motiverer oss vidare. Altså: lær – og smil attpå!