nynorsk » rumensk | 42 [førtito], to og førti | Omvising i byen

42 [patruzeci şi doi] Vizitarea oraşului

Er torget ope på sundagar?	Este deschisă piaţa duminica?
Er messa open på måndagar?	Este deschis târgul lunea?
Er utstillinga open på tysdagar?	Este deschisă expoziţia marţea?
Er dyreparken open på onsdagar?	Este deschisă grădina zoologică miercurea?
Er museet ope på torsdagar?	Este deschis muzeul joia?
Er galleriet ope på fredagar?	Este deschisă galeria vinerea?
Er det lov å ta bilete?	Se poate fotografia?
Må eg betale inngangspengar?	Trebuie plătită intrare?
Kva kostar inngangen?	Cât costă intrarea?
Er det grupperabatt?	Există o reducere pentru grupuri?
Er det rabatt for born?	Există o reducere pentru copii?
Er det studentrabatt?	Există o reducere pentru studenţi?
Kva slags bygg er det?	Ce fel de clădire este aceasta?
Kor gamal er bygningen?	Cât de veche este clădirea?
Kven har bygd det?	Cine a construit clădirea?
Eg er interessert i arkitektur.	Mă interesează arhitectura.
Eg er interessert i kunst.	Mă interesează arta.
Eg er interessert i måleri.	Mă interesează pictura.

Det maltesiske språket

Mange europearar som vil bli flinkare i engelsk, reiser til Malta. Det er fordi engelsk er det offisielle språket i denne søreuropeiske øystaten. Og Malta er kjent for dei mange språkskulane. Men det er ikkje dette som gjer landet interessant for språkforskarar. Dei er interesserte i Malta av andre grunnar. Republikken Malta har nemleg eit anna offisielt språk: maltesisk (eller malti). Dette språket utvikla seg frå ein arabisk dialet. Dermed er malti det einaste semittiske språket i Europa. Syntaksen og fonologien er likevel annleis enn i arabisk. Maltesisk blir òg skrive med latinsk skrift. Alfabetet inneheld rett nok nokre særskilte teikn. Og bokstavane c og y blir ikkje brukte. Ordforrådet innehelt element frå mange forskjellige språk. I tillegg til arabisk, er italiensk og engelsk viktige. Men fønikarane og kartagarane påverka òg språket. Nokre forskarar ser difor på maltesisk som eit kreolspråk. Gjennom historia har Malta vore okkupert av mange ulike makter. Alle lét etter seg spor på øyene Malta, Gozo og Comino. I lange tider var malti berre eit lokalt daglegspråk. Likevel var det alltid morsmålet til dei ‘ekte’ maltesarane. Det vart berre lært vidare munnleg. Fyrst i det 19. hundreåret byrja dei å skrive på språket. I dag blir det rekna med om lag 330.000 morsmålsbrukarar. Malta har vore medlem i den europeiske unionen sidan 2004. Dermed har malti vorte eit av dei offisielle EU-språka. Men for maltesarane er det heilt enkelt ein del av kulturen deira. Og dei blir glade når utlendingar vil lære malti. For det er rikeleg med språkskular på Malta...