nynorsk » georgisk | 13 [tretten] | Aktivitetar

13 [ცამეტი] საქმიანობა

13 [tsamet'i] sakmianoba

Kva gjer Martha?	რას საქმიანობს მართა?; ras sakmianobs marta?
Ho arbeider på kontoret.	ის ოფისში მუშაობს.; is opisshi mushaobs.
Ho jobbar med datamaskina.	ის კომპიუტერთან მუშაობს.; is k'omp'iut'ertan mushaobs.
Kvar er Martha?	სად არის მართა?; sad aris marta?
På kino.	კინოში.; k'inoshi.
Ho ser på film.	ის ფილმს უყურებს.; is pilms uqurebs.
Kva gjer Peter?	რას აკეთებს პეტერი?; ras ak'etebs p'et'eri?
Han studerer på universitetet.	ის უნივერსიტეტში სწავლობს.; is universit'et'shi sts'avlobs.
Han studerer språk.	ის ენებს სწავლობს.; is enebs sts'avlobs.
Kvar er Peter?	სად არის პეტერი?; sad aris p'et'eri?
På kafe.	კაფეში.; k'apeshi.
Han drikk kaffi.	ის ყავას სვამს.; is qavas svams.
Kvar likar dei å gå?	სად გიყვართ წასვლა?; sad giqvart ts'asvla?
På konsert.	კონცერტზე.; k'ontsert'ze.
Dei likar å høyre på musikk.	თქვენ გიყვართ მუსიკის მოსმენა.; tkven giqvart musik'is mosmena.
Kvar likar dei ikkje å gå?	სად არ გიყვართ წასვლა?; sad ar giqvart ts'asvla?
På diskotek.	დისკოთეკაზე.; disk'otek'aze.
Dei likar ikkje å danse.	მათ არ უყვართ ცეკვა.; mat ar uqvart tsek'va.

Media og språk

Språket vårt blir påverka av media. Særleg dei nye media har ei stor rolle. Gjennom SMS, e-post og nettprat har det utvikla seg eit eige språk. Dette mediespråket er sjølvsagt ulikt i kvart land. Nokre kjenneteikn finst likevel i alle mediespråk. Framfor alt er farten viktig for oss som brukarar. Sjølv om vi skriv, vil vi gjerne ha ein straks-kommunikasjon. Det tyder at vi snøggast råd vil utveksle informasjon. Altså simulerer vi ein ordentleg talesituasjon. Språket vårt har difor fått eit munnleg drag. Ord eller setningar blir særs ofte forkorta. Grammatikk- og teiknsetjingsreglar blir ofte oversette. Rettskrivinga vår blir friare, og preposisjonar manglar ofte heilt. Kjensler blir berre sjeldan uttrykte med ord i mediespråka. Her bruker vil heller såkalla smilefjes, emoticons. Det er symbol som skal vise kva vi føler. Det finst òg eigne kodar for SMS og slang for nettprat. Mediespråket er difor eit forenkla språk. Det blir brukt av dei fleste brukarane på liknande måte. Studiar viser at utdanning eller intellekt ikkje er viktig her. Særleg unge menneske bruker gjerne mediespråket. Kritikarar meiner at språket vårt er i fare. Vitskapen ser ikkje fullt så pessimistisk på fenomenet. Det er fordi born og unge godt forstår når dei må skrive korleis. Ekspertar trur at det nye mediespråket kan ha fleire fordelar. Av di det kan byggje opp språkkompetansen og kreativiteten til born. Og: Det blir skrive mykje meir i dag – ikkje brev, men epostar! Vi er glade for det!