nynorsk » bosnisk | 73 [syttitre] | ha lov til noko

73 [sedamdeset i tri] nešto smjeti

Har du lov til å køyre bil enno?	Smiješ li već voziti auto?
Har du lov til å drikke alkohol enno?	Smiješ li već piti alkohol?
Har du lov til å reise åleine til utlandet?	Smiješ li već sam putovati u inostranstvo?
få lov til	smjeti
Kan vi røykje her?	Smijemo li ovdje pušiti?
Er det lov å røykje her?	Smije li se ovdje pušiti?
Kan eg betale med kredittkort?	Smije li se platiti kreditnom karticom?
Kan eg betale med sjekk?	Smije li se platiti čekom?
Kan eg berre betale kontant?	Smije li se platiti samo gotovinom?
Kan eg få ringje til nokon?	Smijem li telefonirati?
Kan eg få spørje om noko?	Smijem li nešto pitati?
Kan eg få seie noko?	Smijem li nešto reći?
Han har ikkje lov til å sove i parken.	On ne smije spavati u parku.
Han har ikkje lov til å sove i bilen.	On ne smije spavati u autu.
Han har ikkje lov til å sove på togstasjonen.	On ne smije spavati na željezničkoj stanici.
Kan vi setje oss?	Smijemo li sjesti?
Kan vi få menyen?	Smijemo li dobiti jelovnik?
Kan vi betale kvar for oss?	Možemo li platiti odvojeno?

Morsmål = emosjonelt, framandspråk = rasjonelt?

Når vil lærer nye språk, stimulerer vi hjernen vår. Gjennom læringa forandrar tankane våre seg. Vi blir meir kreative og fleksible. Komplekse tankar fell lettare for fleirspråklege. Minnet får trening når vi lærer. Di meir vi lærer, di betre fungerer det. Den som har lært mange språk, lærer og andre ting fortare. Han kan konsentrere seg i lengre tid om eit emne. Difor løyser han problem snøggare. Fleirspråklege menneske er flinkare til å bestemme seg. Men korleis dei bestemmer seg, avheng av språk. Språket vi tenkjer på, verkar inn på avgjerdene våre. Psykologar undersøkte fleire forsøkspersonar i ein studie. Alle forsøkspersonane var tospråklege. Dei prata eitt språk til i tillegg til morsmålet sitt. Forsøkspersonane måtte svare på eit spørsmål. Spørsmålet var om løysinga på eit problem. Forsøkspersonane måtte velje mellom to alternativ. Eitt val var tydeleg meir risikabelt enn det andre. Forsøkspersonane måtte svare på spørsmålet på båe språka. Og svara endra seg når språket endra seg! Når dei svara på morsmålet sitt, valde dei risikoen. På framandspråket valde dei det sikre alternativet. Etter dette eksperimentet måtte forsøkspersonane vedde. Her òg var det ein klar skilnad. Når dei brukte framandspråket, var dei meir fornuftige. Forskarane går ut frå at vi er meir konsentrerte når vi brukar framandspråk. Difor bestemmer vi oss ikkje med hjelp av kjenslene, men med fornuften...