nynorsk » rumensk | 68 [sekstiåtte] | stor - liten

68 [şaizeci şi opt] mare – mic

stor og liten	mare şi mic
Elefanten er stor.	Elefantul este mare.
Musa er lita.	Şoarecele este mic.
mørk og lys	întunecat şi luminos
Natta er mørk.	Noaptea este întunecată.
Dagen er lys.	Ziua este luminoasă.
gamal og ung	bătrân şi tânăr
Bestefar vår er veldig gamal.	Bunicul nostru este foarte bătrân.
For sytti år sidan var han ung.	În urmă cu 70 de ani era încă tânăr.
fin og stygg	frumos şi urât
Sumarfuglen er fin.	Fluturele este frumos.
Edderkoppen er stygg.	Păianjenul este urât.
tjukk og tynn	gras şi slab
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk.	O femeie la 100 de kilograme este grasă.
Ein mann på femti kilo er tynn.	Un bărbat la 50 de kilograme este slab.
dyr og billeg	scump şi ieftin
Bilen er dyr.	Maşina este scumpă.
Avisa er billeg.	Ziarul este ieftin.

To språk = to språksenter!

Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk. Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk. Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad. Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager. Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område. Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet. Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området. Fleire studiar har kome fram til dette. Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar. Desse personane prata to språk flytande. Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka. Den andre delen hadde lært det andre språket seinare. Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten. Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane. Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter! Forskarane hadde lenge trudd at det var slik. Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom. Så hjerneskade kan føre til språkproblem. Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord. Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom. Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka. Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno. Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre. Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo. Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad. Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter. Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk. Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...